Marita

I Går var jeg og Lin-gi (Ingebjørg) på tur i Lumpini parken, og det er alltid super koselig :) Høye trær strekker seg over bakken, og pene blomster over alt. I midten er det en stor dam der det lever alle mulige skapninger. Jeg har gått på den før da jeg trodde det var kunn oversized gullfisker som svømte rundt. Sånn som dammene i Norge liksom! Til min store forskrekkelse var det mer enn det, da store fisker med finner i fjeset stupte mot meg da jeg satte meg fint med kanten for å mate dem med brødstrimler som vi kjøpte fra brødmannen. (puuuh, det var en lang setning...) Med andre ord så koste vi oss i går, da vi visste hva som møtte oss! Vi fikk til og med hilse på 4 skilpadder som også var sultne. Parkgledeeeee :)

Etterpå begynte den store donut hunten. Dunkin donut finnes seriøst over alt i Bangkok, men i går var det ingensted. Vi leita og leita, men akk nei. Da bar turen til Arne og Anne Brit, og der fikk vi pizza og brownies!!!! Da fikk vi vår dose med sjitmat likevel.

Nok en vellykket dag:)

Lumpini glede!!

To sultne karer!

*Marita

Ikke nok med at jeg stresser med å lære Thai, som ikke akurat er det letteste språket på denne kloden å lære. I Thailand prater nemlig dyrene et annet språk også. Dette var nytt for meg... Det var en dag på jobb, å vi sang litt engelsk sanger sammen med ungene. "Hong hong hong, hong hong hong, can you tell me who I am??" Å så kikket alle på meg...? Hong hong? Har vi noen dyr i Norge som sier hong hong? Jeg satt der som en dott og hadde ingen anelse. Da lo de bare, og sang videre "yes i can, yes i can, you are a DOG???????" Jeg trodde da hunden sa voff voff, men tydeligvis ikke her, for i Thailand prater også dyra Thailandsk..........."Ot ot ot, ot ot ot, can you tell me who I am???" De kikket forventningsfulle på meg, nå måtte jeg vel vite hvilket dyr det va? Jeg satt der forsatt som en dott, og lurte på hvordan dyrene prata i Kina, Spania og Russland? Ikke nok med at vi må lære et helt nytt språk, vi må lære to ;) (ot ot ot, var foresten en gris for de som lurte.....)

http://www.facebook.com/login/setashome.php?ref=genlogin#!/video/video.php?v=10150420217690184

Klikk her for å se om værgudene hørte på meg!!! :)

Snø i Thailand er vel kanskje en liten overdrivelse, men KALDT er det for øyeblikket. Jeg står på balkongen min, kikker opp og ønsker meg det fine været tilbake. Beklager kjære værguder, det var ikke meningen å klage når svetten rant nedover mitt klissete kinn!!! Gi meg sola tilbake!!!! Nede på gatene under meg går thaiene med armene i kryss og venter på snøstorm. (Ja da har de ikke vært i Norge tenker jeg da...) Men likevel, dette er Thailand. Så plis, kjære, gode værguder med sukker og fløte på. Gi meg sol og varme tilbake. Da skal jeg aldri klage over min varme, klissete kropp igjen! Jeg lover :)

Værmeldinga gjør med ikke akkurat optimistisk, da det skulle bli varmere i dag med litt sol, men regn og storm HELE neste uke. Hyyl. Får vel finne frem ullsokkene mormor strikka til meg før jeg reiste:) Peace out.

En trist, og kald Marita.

En varm og glad Marita.

En norsk Marita.

<3

Men vi vet og kose oss også!!!!! :D

Is resturang!!

kosemos

Fant seg ei skilpadde!

2 vakre mennesker

Ute på druen

Etter jobben på daghjemmet i dag, tok jeg den private bussen vår sammen med barna. Bussen tar med seg de barna som bor i slummens "kjerne".

Det var som ting gikk i slowmotion, da jeg forsvant inn i undringens land. Hva er hans historie? Hvem bor i dette huset? Hva ligger bak smilet og latteren?

Et nakent lite barn satt på bar bakke og ante ingen fare der store laste biler kjørte forbi, en gutt kom gående med et åpent væskende kutt mitt på magen, et av husene/skurene hadde halveis fallt sammen av uværet, noen menn satt under en presenning og spillte kort, barføtte barn sprang rundt togskinnene og lekte.

Smil og latter, hva gjemmer seg bak ? Hva er deres historie?

Smilenes land...? Ja det kan stemme det. Hvor enn du går i Thailand, blir du godt ivaretatt. Det samme gjelder i slummen. På dagtid koser barna seg, og leker sammen. De voksne sitter rundt om kring, og koser seg i hverandres selskap. Når natten kommer, får vi ikke gå alene. Det er alt for mange som ruser seg, og alt for mye som kan skje. På dagtid når barna eg sammen med oss, er de som oftest glade. Men noen ganger kryper de sammen, og vil helst ikke si hva som plager dem. Øynene smiler ikke lenger... Et eksempel er et av barna i fjor. De skulle tegne hva de skulle gjøre hjemme den uken, og et av barna tegna seg selv i 4 ulike senarioer, men i hver og et av dem, tegnet han tårer på seg selv. De har ulike måter å vise følelser på. Det er derfor jeg ofte forsvinner inn i undringens land. Hva er deres historie? Det vil jeg nok aldri finne ut.

"If you hear this message, wherever you stand
I'm calling every woman, calling every man
We're the generation
We can't afford to wait
The future started yesterday and we're already late

We've been looking for a song to sing
Searched for a melody
Searched for someone to lead
We've been looking for the world to change
If you feel the same
Then go on and say

If you're out there
Sing along with me
If you're out there
I'm dying to believe that you're out there
Stand up and say it loud
If you're out there
Tomorrow's starting now
Now, now"

Jepp, det er en hund.

To herligge gutter :)

Marita*

Jeg er en person som handler med hjertet litt for ofte. Jeg vet at hodet sier det motsatte, og at jeg virkelig burde følge fornuften. Likevel velger jeg å gå den kronglette veien. Den som kanskje ikke er så smart, men som føles best der og da. Jeg er ikke dum, og vet hva som er det beste for meg. Hvilke valg jeg burde ta... Hva er det som gjør at vi likevel velger å følge hjertet vårt? Med den viten om at det gjerne ikke er den tryggeste veien å gå, og at vi gjerne hadde fått det bedre senere av å stole på fornuften? Jeg kunne ønske jeg var flinkere å tenke smart i situasjoner der det trengs, holde meg rolig å se fremover. Hva er det beste for meg i fremtiden? Og så handle ut i fra det. Som min mor sier vil man alltid treffe på "vondter og donter" gjennom livet, og det er sant det. Jeg har veldig lett for å glemme. Hvorfor er det så lett å glemme så fort motparten er litt grei igjen? Jeg kunne ønske jeg var en av dem som såg ting klart, og handlet ut i fra det.

Jeg er en person som handler med hjertet, men det er vel ikke alltid en fæl ting det heller?  Det handler om å ta vare på seg selv å være forsiktig. Det er så lett å se ting gjennom andres øyne. Du nikker og er enig, og er sikker på at nå klarer du å ta det rette valget. Men når du sitter der for deg selv, og prøver å være fornuftig... Ja, da er det lett å spore inn på den kronglete stien igjen.

Livet har humper og bumper, men er likevel en fantastisk gave vi har fått utlevert. Dager der ting går litt i mot deg, tenk på de små tingene i livet som gjør det verdt og leve. Jeg har både armer og bein, og det er jammen ikke alle som er så heldigge!!

Marita*

Jeg har ikke akkurat en forutsigbar jobb, da jeg aldri vet hva som møter meg i slummen. Noen dager oppleves mer følelsesmessig enn andre dager.

Dager der barna kommer med blåmerker her og der...

Dager barna er triste og leie og vil helst ikke fortelle hvorfor...

Dager barna kommer ruset...

Dager jeg treffer foreldre som prøver å gi meg barnet sitt...

Dager jeg bruker lang tid på rense alle de infiserte sårene på de skitne kroppene deres...

Dager jeg får beskjeden om at denne jenta/gutten har h.i.v...

Dager jeg ser barn og voksne sitter å sorterer søppel for å selge det...

Jeg ble svært frustrert på jobb i forige uke, da jeg følte meg så utrolig hjelpesløs... Noen av barna som jeg vet blir regelmessig misshandlet av sin far, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg forhørte meg om det ikke var mulig å få dem inn på et barnehjem, men det var visst ikke alltd så mye bedre der. I så fall måtte det være en av de "rike" barnehjemmene i Pataya, å det var vanskelig å få til. Jeg prata med ungdomsarbeideren vår, i håp om å få noen trøstende ord. Han har selv bodd i slummen  å er svært ærlig om hvordan det er. "De er nok uskikkelige, og får derfor bank hjemme... Det er normalt i slummen når barna ikke oppfører seg. Uansett om det er galt."

Kan ikke si jeg ble så mye roligere når jeg gikk hjem for å sove den kvelden...

Marita*

Bursdagen min feiret jeg sammen med alle de gode vennene mine noen dager for tidelig! Er ikke like lett å få det til å klaffe når vi bor på hver våre ender rundt om kring! Bursdagsfeiringen ble uansett PERFEKT :) Kake (som Pook stod bak), presanger og fest! 22 hele år... Kjenner de grå hårene presser på :p hehe.

Her er en bilde serie fra min fantastiske dag:

"To falang Marita" haha.

Mine to sjønne :)

Bursdags hattene er på!

Me and "Low season"

Normal....

Dagen etterpå: Kem har vært med fingen i kakooo? tihi

Nå kooooser vi oss ! :)

Happy birthay to meee!!!! I dag (på selve dagen) skal jeg og Moto ut og spise og så gå på kino etter jeg har vært på jobb :D Gledes dag! jippi

Klong Toey er en av de eldste og største slummene i Bangkok, med mellom 300 og 400 000  innbyggere. Vold, kriminalitet, narkotika og prostitusjon er noe som er en del av hverdagen deres. Men likevel er det noe som skremmer dem nesten like mye... Brann. I slummen er det svært tørt, og husene eg lagd av tre, papp og andre ting som ikke er svært brannvennlige. Det er vanskelig å komme til med brannbiler og brannslokkingsutsyr, så når det først oppstår, tar det sin tid å få det under kontroll. Da er det gjerne for sent...

"Noe jeg var veldig redd for i slummen, var for branner. Det er noe det er mye av i slummen. " Sier vår ungdomsarbeider på HOP som har hatt sinn oppvekst i slummen.

"A fire that swept through part of Bangkok's Klong Toei slum early Friday destroyed 50 wooden houses, but there were no reports of casualties."
 

"Just after Christmas there was a horrific fire that swept through a squatter community in Klong Toey causing 300 slum houses to burn down and making numerous families homeless. "

"A huge fire swept through a squatter community in Klong Toey early Tuesday morning, causing hundreds of families to be homeless. A resident was slightly injured, police said."

Neste gang du syter over parkeringsbota, de høye bensin prisene, eller hvor mye du har lakt på deg de siste ukene. Tenk deg om... Det er ikke verdens undergang. Livet går videre :) Mange der ute trenger din hjelp. Løft en finger, det skal ikke mye til.

Marita*